fredag 6. juli 2007

Jakten på sola

Jeg har tatt på meg ulljakka og satt vifteovnen på fullt. I Norge er det sommer, i Kenya er det kipupwe, det vil si den kaldeste tiden på året. Her i Nairobi pendler temperaturen mellom femten og tjue grader. Hvis sola stikker igjennom, er kvikksølvet villig til å strekke seg litt lenger, men det har ikke vært mye av det i det siste. I jakten på sola satte jeg meg på nattoget til Mombasa forrige fredag sammen med kollega Astrid. Vi hadde booket oss inn på første klasse og fikk som forventet en passe shabby sovekupé.

Det finnes så vidt jeg vet ingen hurtigtog her i landet, og det var uklart hvor lang tid turen kom til å ta. Flere ulike ankomsttider var oppgitt på togstasjonen i Nairobi. Gamle tider var streket over og nye tider var ført på med penn i rutetabellene. Vi hadde også hørt at sju timers forsinkelse ikke var uvanlig. Det gjorde ingen ting for oss, for vi ville gjerne se deler av ruta i dagslys, og det fikk vi. Togturen var god underholdning både for oss og for ungene som bodde langs linja. De kom spurtende på kronglestier og gjennom maisåkrer for å stå og vinke i det vi passerte. På stasjonene samlet ungeflokkene seg i håp om at det skulle drysse snop og shilling ut av togvinduene, og det gjorde det jo. Gode bilder har sin pris.

Lørdag brukte vi til å rigge oss til i huset vi hadde leid. Det lå bare noen trappetrinn fra stranda og Det indiske hav. Huset var i følge Astrid, som har bodd i Afrika i mange år, utrolig fint. For meg som har mindre fartstid, var det helt greit. Noen norske turister som leide et tilsvarende hus konkluderte med at de skulle holde ut å bo der en uke. Uansett, vi skulle ikke sitte inne, vi skulle nyte sola og stranda på dagen og sitte på verandaen om kvelden. Det var i alle fall den opprinnelige planen.

På søndag fikk vi være med på gudstjeneste. Vi kjørte taxi, landcruiser og matatu og endte opp på en av NLMs tidligere misjonsstasjoner. Det er veldig spennende å få se og høre om det arbeidet som har vokst fram der vi har drevet misjon. Dette var ikke noe unntak i så måte. Vi fikk en fin omvisning og deltok på en flott gudstjeneste. Menigheten får bonuspoeng for vakker sang!

Vi ble ikke nervøse før på mandag. Da begynte vi å lure på om vi allerede hadde brukt opp den sola som var tiltenkt oss. For sikkerhetsskyld tok vi turen til Mombasa. Vi ville ikke risikere å måtte bruke en etterlengtet solskinsdag senere i uka til å se byen. Tirsdag var skyene fortsatt tette, det småregnet og blåste og vi måtte finne fram hettejakker og brettspill for å holde varmen og få dagen til å gå. Heldigvis liker Astrid å spille geni.

Leier man et hus trenger man en kokk, det er enkel, afrikansk logikk. Vi ble enige om at vi skulle klare å smøre på brødskivene våre sjøl, så kokken slapp å komme før etter frokost. Da hadde vi allerede handlet sjømat og grønnsaker av selgerne som gikk fra dør til dør med varene sine, og så kunne kokken bare sette i gang. Det fantastiske var at vi fikk en kokk som kunne trylle. Han tok råvarene, slo på dem med tryllestaven sin og vips så kunne han servere oss den deiligste sjømat som tenkes kan. I løpet av uka fylte vi oss med så mye fisk og reker og hummer at jeg sikkert ikke behøver å ta tran igjen før uti september.

Så kom sola. Den kom først i korte og så i litt lengre glimt. Vi fikk to herlige dager og rakk å bli akkurat passelig lakserosa før vi måtte tilbake til Nairobi. Nå sitter vi her og fryser.

2 kommentarer:

Thorstein Holgersen sa...

hallo... altså 15 til 20 grader... det er jo flott norsk sommertemperatur !

Koselig at du skriver jevnlig på bloggen din. Bra å bli holdt oppdatert.

Ingvild, sa...

Det hørtes deilig ut:) Her er det ti til femten grader for tiden...