onsdag 22. juli 2009

Bedre og bedre dag for dag

Jeg tygger knallrøde tabletter og drikker hostesaft som smaker vaniljeis – kenyanerne liker å ha det fargerikt, til og med i medisinskapet sitt. Jeg husker jeg himlet med øynene da Annabel fikk både gule og rosa miksturer foreskrevet av en lege i fjor, uten så mye som en merkelapp på medisinflasken eller en beskrivelse av doseringen. Akk ja, etter et par dager i senga var også jeg villig til å prøve. Jeg er på bedringens vei og slepte meg av gårde til skolen i dag. Innstasen måtte deretter oppveies med en totimers hvil. Nå er jeg sånn noen lunde i balanse igjen og vet hvordan jeg skal snakke om hodepine, feber og mageproblemer på swahili.

Forhåpentligvis er jeg bra igjen til helga, for da starter ferie-ferien. Hittil har det bare vært hverdager, men nå skal vi ut på tur. Det er forøvrig bare Justus og jeg som skal på ferie, for Annabel kan ikke ta fri fra skolen. Hun skal ha eksamener som avgjør om hun får rykke opp et klassetrinn. Det er temmelig fjernt fra norsk tankegang, men sånn er det altså å være fireåring her. Mens vi er på tur, tar barnpiken Dorika over det daglige ansvaret for Annabel igjen. Hun har hatt ferie hjemme hos sine foreldre mens jeg har vært her.

I helga var vi på personaltur til Lukenya sammen med de nasjonalt ansatte og deres familier. Det var en kjekk dag full av leker og konkurranser og med treretters lunsj og tid til avslapping. Det var svømmebasseng på stedet, men det var helt uaktuelt å stille som den eneste voksne i bikini foran en flokk kenyanere som mener at skjørtekanten bør dekke knærne godt. Annabel var derimot utrustet med både badedrakt og badering og underholdt et stort publikum med imiterte svømmetak i barnebassenget. Da tennene hennes begynte å klapre, jagde jeg henne på land og sa at hun måtte springe noen runder for å få varmen i seg. I et ubevoktet øyeblikk kastet hun seg likevel ut i bassenget igjen, men denne gangen uten badering, og dermed måtte jeg uti en tur likevel og fiske henne opp. Hun har ikke helt skjønt at hun ikke kan svømme uten hjelpemidler.

Justus og jeg har vært gift i over et år, men det er fortsatt mange ting vi ikke har prøvd sammen ennå. Denne uken har vært Justus sin første sjanse til å vise hvordan han takler å ha en syk kone. Han har bestått prøven, for ikke å si prøvelsen, med glans. For det første har han vært svært omsorgsfull og stukket innom flere ganger i løpet av arbeidsdagen for å se til meg. For det andre har han tatt seg av alt det praktiske som jeg vanligvis gjør, slik som matlaging og klesvask og henting og bringing av Annabel. For det tredje vil han ikke at jeg skal begynne å gjøre disse tingene igjen selv om jeg har blitt litt bedre, han vil heller at jeg skal slappe av til jeg er helt bra. Jeg ser stadig nye grunner til å takke for den flotte mannen jeg har fått!

6 kommentarer:

Anonym sa...

Hei, Bodil!
Ha det så godt på ferie-ferien! Hils det flotte familien din, vi gleder oss til å treffe dere alle. Sara spurte en dag om Anabell har med egen sykkel når hun kommer på besök til oss...

ingrid

Astrid Yri sa...

Hei Bodil! Kjekt å få noen oppdateringer fra Kenya! Håper du er i fin form igjen og har hatt en herlig helg! Her har det gått i ett med familie siden jeg kom hjem fra en super Etiopiatur sist tirsdag! Hils Justus og Annabel! Klem fra a

Reidun - Norge/Afrika sa...

Kjempekjekt å lese bloggen din. Hils masse til Justus, nå blir det vel snart Norge på dere alle... God ferie. hilsen reidun å

Thorstein Holgersen sa...

gøy å lese oppdateringer om hvordan dere har det ... du er velkommen på en tv kveld når du er vel hjemme i gamlelandet igjen

Anonym sa...

I will not approve on it. I regard as precise post. Particularly the appellation attracted me to study the whole story.

Anonym sa...

Amiable fill someone in on and this mail helped me alot in my college assignement. Gratefulness you seeking your information.