mandag 23. juli 2007

Barabara hii inaenda wapi?

Det er nok ikke alle som synes at fjorten dager på språkskole i Arusha høres ut som en drømmeferie. Jeg har faktisk ennå til gode å møte noen som synes akkurat det. Nå er det heller ikke sånn at jeg er her fordi dette er det jeg alltid har drømt om, tvert imot er jeg her fordi språkskole fortonte seg som det beste alternativet når feriedrømmene for en gangs skyld ikke lot seg realisere.

Det er selvsagt ikke synd på meg. Jeg liker å gå på språkskole, og dessuten har jeg hatt opptil flere drømmeferier dette året og tåler godt å plukke feriealternativer fra andre hyller enn den aller øverste. I tillegg skal det sies at jeg blir veldig godt tatt vare på her i Arusha av Reidun og Reidun som har innlosjert meg hjemme hos seg og som gjerne ser film og spiser is sammen med en lærerturistmisjonærer med udekte sosiale behov.

Planen for helga var å pugge gloser, ikke akkurat noen drømmeaktivitet det heller, men det finnes selvsagt verre skjebner. Likevel er jeg veldig glad for at denne planen ble spolert av naboen og hans gjester som inviterte meg med på telttur. En hjertelig takk til dem!

Det er selvsagt vanskelig å redegjøre for hvor vi har vært når jeg ikke er i stand til å huske et eneste av de innviklede navnene på masailandsbyene vi kjørte igjennom, men turen gikk i alle fall over masaisteppene sørvest for Arusha. Turen hjem igjen gikk litt hit og litt dit, men ikke på de veiene vi opprinnelig hadde tenkt. Det er ikke første gang jeg erfarer at det kan være dårlig samsvar mellom kart og terreng når man tar turen ut i bushen. Det som på kartet ser ut som brede veier uten slikt tull som sideveier og veikryss, er i virkeligheten et konglomerat av stier og kutråkk og tilfeldig oppkjørte løyper. Veiskilt eksisterer ikke, så når tvilen blir stor er det bare å stoppe og spørre en masai: Barabara hii inaenda wapi? Ja, hvor i all verden går denne veien. Dersom man står i et veikryss uten at det er masaier i nærheten, så får man bare velge en vei og håpe på det beste. I følge sjåføren tar man da feil i nitti prosent av tilfellene. Dette er ikke god matematikk, men det har likevel vist seg å stemme i praksis.

Det heter seg at veien blir til mens man går. Nå vet jeg at veien også kan bli til mens man kjører. Det er helt i orden det når veien som blir til krysser fram og tilbake gjennom et fantastisk landskap og det kan ligge en løve og lure bak hvert eneste tre. På tross av at de helt sikkert var der, så vi dem ikke. Det vi derimot kunne krysse av på lista var impala, grant, thomson gaselle, gnu, sebra, giraff, bushbuck, greater kudu, dikdik, hare, mongoose, mus, eller var det rotte, struts og en eller annen slags skummel slange. I dag lurte swahililæreren min på om jeg ikke var redd for å telte ute i villmarka, og jeg kunne med hånden på hjertet svare nei. Likevel må jeg vel innrømme at det ble litt mindre kjekt å vasse ut i gresset og sette seg på huk bak en busk etter at vi så den giftige slangen.

7 kommentarer:

Astrid Yri sa...

Jeg er vel en av de få som ikke synes det høres så verst ut med språkskole i ferien, selv om telttur høres hakket gøyere ut. Og at kart og veier ikke stemmer i Afrika er vel noe alle vet :o)

Thorstein Holgersen sa...

Hei igjen Bødda

Morsomt å høre om din telttur i ødemarken, uten kart og kompass. Hadde omtrent samme følelsen da jeg var på Obs sist onsdag og lette etter vaniljesaus.

Men som du sikkert vet står det skrevet en fornuftig plass at:"den som leter, den finner..."

Godt du fant veien hjem... jeg fant ikke vaniljesaus.

hlewagastiR sa...

Hei Bodil! Kor lenge skal du vera i Afrika?

Anonym sa...

Tore?

Jeg skal være ett år til i denne omgangen.

Ingvild, sa...

Det gjør godt for hver gang jeg leser at du er hjemme fra slike turer...Kristian og jeg har tenkt å telte på terrassen...bare regnværet gir seg:) Comfort blir bare viktigerer og viktigere...eller?:)

Anonym sa...

Kjære søster!Du har virkelig blitt villmarkens datter som danser med løver,giraffer og giftige slanger. Jeg har INGEN problemer med å skjønne at telttur frister mer enn glosepugging. Fortsatt fin sommer. Lillebror:-)

Anonym sa...

Hei Bodil
Her i gamlelandet er det stort sett berre regn. Har brukt den korte buksa ca fem gonger i sumar. Badebuksa har ikkje vore i bruk.
Har kjøpt hus med ca 1.2 mål mark med brunsneglemat. Flytter til Afrika om dei ikkje er der. Inge