Nødnummer

I håp om en helgeopptur heiv jeg meg med på en søndagsutflukt til Nasjonalparken her i Nairobi. Vi satte stødig kurs mot parken i sekstiden i morrest, og på tross at vi nok en gang himlet med øynene over hvor komplisert og tidkrevende det kan være å kjøpe en enkel inngangsbillett, så fikk vi en bra start på turen. Før vi hadde tatt den første svingen, hadde vi sett både vortesvin og bush duiker. Det hele så riktig lovende ut.

Nedturen kom brått og brutalt før klokka hadde rundet sju. Vi stod fast i gjørme og kunne ikke komme oss verken fram eller tilbake. På tross av at ”The Big Five”, med unntak av elefanten, er godt representert i parken, tok vi mot til oss og gikk ut for å skubbe. Vi skubbet både foran og bak, men oppnådde vel ikke annet enn at bilen sank enda dypere ned i gjørma. I slike stunder er det godt å vite at Nasjonalparken har et nødnummer som de alltid gjør gjestene sine oppmerksomme på.

Vi ringte og ringte og ringte, men det var ikke snakk om at noen ville ta telefonen. Det er selvsagt vel og bra å ha et nødnummer, men det hjelper lite når nødtelefonen ikke er bemannet. Vi måtte til slutt ringe vår egen sjef, og han måtte kjøre bort til Nasjonalparken og gjøre dem oppmerksomme på at vi trengte hjelp. Det ordnet seg altså til slutt.

Da vi var kommet opp på tørt land igjen, fortsatte vi turen. Løvene og leopardene lå i dekning, men ellers så vi litt av hvert. Noe av det artigste var strutsemora med femten unger som ikke ville gå av veien for en land cruiser. Mora bruste truende med fjærene når vi kom for tett på, så vi måtte kjøre i hælene på dem en god stund før vi til slutt klarte å snike oss forbi. Ellers består dagens liste av sebra, giraff, bøffel, eland, reedbuck, neshorn, impala, hartebeest, bavian og skilpadde.