Malindi

Dette skulle selvsagt ha vært en tekst om hvordan jeg har brukt helga til å kjempe meg gjennom krattskogen med en panga i hånden, etter å ha kjørt meg fast i dyp gjørme, da jeg i misjonens tjeneste var på veg til en avsidesliggende kirke for å delta i gudstjenesten der. Det skulle vært en fortelling med insekter, blod, svette og tårer og kanskje til og med en giftig slange. Bortsett fra det med svette, er dette scenariet så langt fra sannheten som det går an å komme. Og ja da, dere skal få lov til å spørre om ikke en misjonær burde ha dårlig samvittighet når hun i stedet for å sitte på en stokk eller en krakk i en jordkirke på søndags formiddag har valgt å legge seg på en solseng med en god og aldeles verdslig bok som lektyre og med bølgeskvulp fra det Indiske hav som akkompagnement.

Men det har jeg ikke, dårlig samvittighet altså. Jeg har tvert imot masse ny energi, litt mindre sparepenger, litt spredt rød, rosa og brun farge og veldig godt humør. Bilder har jeg ikke mange av denne gangen heller, årsaken er fortsatt bikinibildevegring, men dere skal få et par glimt fra de fargerike bodene som ligger som perler på en snor langs stranda ved siden av Turtle Bay, et superfantastisk all inclusiv-hotell. Lengter jeg tilbake til Norge nå i sure november? Ikke i det hele tatt!