Sola skinner på meg

Siden forrige blogginnlegg, har jeg fått et par utidige henvendelser fra såkalte venner som synes jeg tilbringer vel mye tid på kysten, derfor hadde jeg bestemt meg for å skrive et detaljert innlegg om min nye arbeidshverdag på Rosslyn Acadamy. Dette innlegge skulle skildre i detalj hvordan det er å sette seg i bilen klokken 06.25 hver dag og klemme seg gjennom Nairobi-trafikken for ikke å kunne vende hjem igjen før neste rushtid, trett og sliten etter en lang dag. Nå har jeg ikke rukket å skrive dette innlegget om hvordan jeg, i tillegg til å undervise i norsk og matte, må springe mellom klasserommene til Miss Porter og Miss B for å tolke i Language Art og Social Studies. Hvis noen nå spør meg om de engelske rettskrivingsreglene ved bruk av ulike prefikser og suffikser kan jeg svare bedre enn jeg har gjort på femten år, og dessuten er jeg ganske oppdatert på det gamle Hellas. Men dette detaljerte innlegget som jeg hadde halvveis klart i hodet, det blir det ikke noe av. For det første er jeg ferdig med perioden min på Rosslyn i denne omgang, og for det andre har jeg viktigere ting å skrive om.

I dag har vi hatt nordisk julemesse på svenskeskolen. Som nevnt før, har jeg strikket og sydd jevnt og trutt utover høsten for å bidra til julemessa og det gatebarnprosjektet som vi samler inn penger til. Det er ikke til å komme forbi at vi fikk oss en nedtur i oktober, da det viste seg at hele posen med både ferdige og uferdige julemesseprodukter hadde gått på søppeldyngen. Jeg skulle av gårde til Kiabakari og gikk derfor for å levere posen til en av de andre julemesseentusiastene slik at vår flotte misjonskvinneinnsats kunne gå sin gang selv om jeg ikke var hjemme. Jo da, jeg gikk av gårde med posen, men fant et tomt hus. Nå er vi ikke så nøye på låsing og slikt her på tomta, så jeg åpnet bare døra inn til kjøkkenet og satte posen midt på gulvet for at den skulle være synlig når husets frue kom hjem. Et par uker senere fikk jeg en telefon med etterspørsel etter julemessesakene. Jeg bedyret at de hadde jeg levert fra meg for lenge siden, men i den andre enden av telefonen ble det bedyret at posen aldri var mottatt. Så ble det leteaksjon og greier, men alle julestrømpene og julehjertene, stoffene og blondene var sporløst forsvunnet. Senere etterforskning har konkludert med at hushjelpen antakeligvis har oppfattet posen som en søppelpose og gjort sin plikt.

Ja, ja, vi klarte uansett å stable på beina en anstendig bod, men jeg må innrømme at det har gått flere timer til søm i det siste enn det jeg egentlig har hatt tid til eller satt pris på. Men nå skal jeg ikke klage, for i dag har jeg fått min lønn og vel så det. I det store felleslotteriet hovet jeg inn følgende premier: Sandwich toaster, gavekort på klipp og føn, gavekort på to netter for to med full board på lodge i Masai Mara, enda et gavekort på to netter for to med full board på lodge i Masai Mara og til slutt en snerten mobiltelefon. Jeg har hørt det er sagt at lykken står den kjekke bi, men jeg regner det som mer sannsynlig at den som tar mange lodd har store vinnersjanser. Uansett, loddpengene viste seg å være en god investering.