Søndag

Det er mange av misjonærene her i Kenya og Tanzania som har egne blogger. Hvor oppdaterte bloggene er, varierer veldig. Det er selvsagt lettest å skrive nye innlegg når man har opplevd noe utenom det vanlige, og det skjer som regel når man er på tur. Nå har jeg ikke vært på tur på en stund, og dermed har det blitt en nokså forsiktig start på det nye blogg-året. Ikke for det, her trenger man ikke å reise langt for å oppleve noe nytt eller se noe rart. For ikke mange dager siden så jeg for eksempel noe jeg aldri har sett før, rett borti veien her. Vi hadde klatret over de siste fem fartsdumpene og var nesten klar til å svinge inn til stasjonen da det kom en pickup imot oss. Den svingte over veien og avslørte sin brede last: Et folkevognkarosseri var satt på tvers av det lille lasteplanet til pickupen, og ikke nok med det, inne i denne forhenværende folkevognen satt det en dame ved rattet. Jeg sier det igjen, de beste bildene får jeg aldri tatt.

At det lukter løk og krydder av fingrene mine på en søndagskveld er verken nytt eller rart. Alle gode ting er tre, heter det, og nå har jeg spist på etiopisk restaurant tre søndager på rad. Jeg har nevnt før at etiopisk restaurant er en skikkelig slager i misjonærflokken, og hvis noen skulle mene at det er mangel på bordskikk å spise med fingrene fra felles fat, så finnes det vel knapt en misjonær som har bordskikken i behold. Det er forresten en kjempeflott fellesskapsopplevelse å dele et måltid på den måten, skjønt på det jevne setter jeg pris på å ha min egen tallerken.

Det er ikke mange barn på tomta her i år, så det vil vel være å skryte dersom jeg sier at jeg underviser en konfirmantklasse for tiden. Sannheten er at jeg underviser én konfirmant. I dag har vi vært i Resurrection Garden, en nydelig meditasjonshage med store relieffer og mosaikkbilder med motiver fra Jesu liv. Det er et flott sted for stillhet og ettertanke. I en del av hagen har de satt opp mange marmorplater med fadervår på ulike språk. Det var en spesiell opplevelse å se fadervår på mange av de ulike stammespråkene henge side ved side og vite at Gud vår Far forener også dem som har stått sterkt imot hverandre her i Kenya den siste tiden.

Jeg har jobbet mye med fagplaner for neste skoleår i det siste, og derfor tar jeg meg selv i å tenke ”hvilke andre innholdsmomenter” har denne søndagen hatt. Læreryrket er sannelig ikke fritt for yrkesskader. Uansett, andre innholdsmomenter er gudstjeneste og kirkekaffe. En helt vanlig søndag med andre ord.

Om fjorten dager blir det Norges-tur på meg. Inger har begynt med cellegiftkur, men er stort sett hjemme i Børsa. Hun skal ha cellegift to dager på rad med fjorten dagers mellomrom i tiden framover. Det virker kanskje rart å si at jeg gleder meg til å komme hjem og treffe henne i og med at jeg tar turen fordi hun er alvorlig syk, men jeg ser virkelig fram til å være sammen med både henne og resten av familien og ikke bare leve på rapporter og bekymringer her nede. Hele familien er glad og takknemlig for alle dere som er med og ber for Inger, og vi håper dere vil fortsette med det.