Hjemme er hjemme

Det er lenge siden jeg har vært i Børsa, og lenge siden jeg har gått med boblejakke og vintersko og passet på å ikke skli på isen. Likevel er både været og føret kjent og kjært. Hjemme er hjemme tross alt. Jeg har alltid syntes at det har vært fint her, og hver gang jeg kommer hjem oppdager jeg på nytt hvor flott utsikten er, hvor godt jeg trives i det trønderske landskapet og hvor dypt røttene sitter selv om jeg er førstegenerasjonstrønder.

Jeg har gått diverse runder i bygda, først og fremst sammen med Inger. Hun ser så frisk ut at hun kunne ha lurt hvem som helst. Likevel har hun ikke klart å lure til seg en ny cellegiftkur etter at jeg kom hjem. Den har blitt utsatt to ganger fordi immunforsvaret hennes har vært for dårlig. Forhåpentligvis er kroppen hennes klar for en ny kur på mandag. Vi vet ikke ennå hvordan cellegiften virker på levra hennes, men selv føler hun i alle fall at behandlingen har hatt god effekt på tumoren i tarmen, for nå virker tarmen bedre enn på lenge.

Siden jeg kom hjem, har jeg tilbrakt mye tid i sofaen eller ved en velfylt tallerken, ikke akkurat verdens sunneste livsstil, men slik er det å være hjemme hos mor. Skapene, kjøleskapet og fryserne er fulle av fristelser, og anledningene til å kose seg litt ekstra er mange. Tida drøyer jeg med strikketøy og spill og tv-titting. Jeg trenger absolutt å oppdatere meg litt etter to, for ikke å si tre år på sidelinja. Nå begynner jeg å få oversikt over de nye stjerneskuddene i sportssammenheng og sentrale spørsmål i norsk politikk, men det er fare for at jeg kommer til å ha et par varige kunnskapshull som kommer til å bli synlig når jeg igjen tar opp en av mine favorittsysler, nemlig spørrespill.

Jeg har vært hjemme i en uke nå, og de første dagene gikk med til feiringen av pappas syttiårsdag. Jeg vet at jeg en gang i tiden syntes folk på sytti år var gamle, men nå synes jeg at begrepet ”godt voksen” passer bedre. Det henger muligens sammen med at jeg har kommet halvveis til sytti selv. I og med at pappa tilhører den kategorien av bursdagsbarn som har alt, ønsket han seg penger til et prosjekt i Kenya. Det setter jeg stor pris på. Mamma og pappa besøkte meg i Kenya i fjor, og siden det, har de ikke glemt verken landet eller folket.