lørdag 15. mars 2008

Hjemme er hjemme

Det er lenge siden jeg har vært i Børsa, og lenge siden jeg har gått med boblejakke og vintersko og passet på å ikke skli på isen. Likevel er både været og føret kjent og kjært. Hjemme er hjemme tross alt. Jeg har alltid syntes at det har vært fint her, og hver gang jeg kommer hjem oppdager jeg på nytt hvor flott utsikten er, hvor godt jeg trives i det trønderske landskapet og hvor dypt røttene sitter selv om jeg er førstegenerasjonstrønder.

Jeg har gått diverse runder i bygda, først og fremst sammen med Inger. Hun ser så frisk ut at hun kunne ha lurt hvem som helst. Likevel har hun ikke klart å lure til seg en ny cellegiftkur etter at jeg kom hjem. Den har blitt utsatt to ganger fordi immunforsvaret hennes har vært for dårlig. Forhåpentligvis er kroppen hennes klar for en ny kur på mandag. Vi vet ikke ennå hvordan cellegiften virker på levra hennes, men selv føler hun i alle fall at behandlingen har hatt god effekt på tumoren i tarmen, for nå virker tarmen bedre enn på lenge.

Siden jeg kom hjem, har jeg tilbrakt mye tid i sofaen eller ved en velfylt tallerken, ikke akkurat verdens sunneste livsstil, men slik er det å være hjemme hos mor. Skapene, kjøleskapet og fryserne er fulle av fristelser, og anledningene til å kose seg litt ekstra er mange. Tida drøyer jeg med strikketøy og spill og tv-titting. Jeg trenger absolutt å oppdatere meg litt etter to, for ikke å si tre år på sidelinja. Nå begynner jeg å få oversikt over de nye stjerneskuddene i sportssammenheng og sentrale spørsmål i norsk politikk, men det er fare for at jeg kommer til å ha et par varige kunnskapshull som kommer til å bli synlig når jeg igjen tar opp en av mine favorittsysler, nemlig spørrespill.

Jeg har vært hjemme i en uke nå, og de første dagene gikk med til feiringen av pappas syttiårsdag. Jeg vet at jeg en gang i tiden syntes folk på sytti år var gamle, men nå synes jeg at begrepet ”godt voksen” passer bedre. Det henger muligens sammen med at jeg har kommet halvveis til sytti selv. I og med at pappa tilhører den kategorien av bursdagsbarn som har alt, ønsket han seg penger til et prosjekt i Kenya. Det setter jeg stor pris på. Mamma og pappa besøkte meg i Kenya i fjor, og siden det, har de ikke glemt verken landet eller folket.

5 kommentarer:

margrete sa...

Hei, Bodil!
Så glad jeg ble for at du har skrevet et nytt innlegg på bloggen! Godt å høre at du kom deg hjem, og at du kan tilbringe dager sammen med familien. Ja, Trøndelag er tingen! Begynner å venne meg til holka og veier uten matatoer jeg også. Men jeg savner Kenya og varmen der, både blandt mennesker og i lufta. Håper vi snakkes snart! Hils masse til Inger fra meg og ungene. Vi husker på henne! Klem fra Margrete

Thorstein Holgersen sa...

Hei Bodil

Godt å høre du er hjemme for en stund! Hils Inger så mye!

Jeg gleder meg bare mer og mer til jeg kan ta "innersvingen" på deg i TP igjen! Så for all del ikke spill for mye når du nå er hjemme.

Ser frem til spill, pizza (pizzasjappa vår er lagt ned) og film-noir kvelder til høsten!

Anonym sa...

Hei igjen, kjære Bodil! JEg synes ærlig talt at du burde få med på bloggen at jeg har vært på reis:) Ja, ja...kjekt var det i alle fall:) Nå er både berlinerpoplene og eremittkrepsene ferdig tygd:) Herlige bøker! Her er det vår med hoppetau, rockeringer og alt som skal med:) Gode klemmer fra Ingvild, som altså reiste helt til Børsa og fikk to gode dager med Bjørdalsbakkegjengen - heldige meg:)

Unknown sa...

Hei Bodil!

Det er så utrolig trist med søstera di! Godt du kunne reise hjem litt og være med familien din. Hils Inger!
Akkurat nå er vi også hjemme en tur hos mine foreldre. Koselig:)
Klem Elin

Reidun - Norge/Afrika sa...

Hei, hvordan går, venter på oppdatering... spesielt på nyhenten om at noe spennende er på gang...