Den store gladnyheten

Den store gladnyheten ventet på meg i postkassen da jeg kom tilbake fra Kenya: Arbeids- og oppholdstillatelsen er innvilget!!! Nå er Justus i full gang med å tømme huset, pakke koffertene og ordne alt det praktiske som må ordnes før de kan flytte hit. Jeg pakker og ordner også, slik at det skal være plass i skap og skuffer når de kommer. Gleden over at vi endelig har fått familiegjenforeningen kan ikke beskrives. Det får det være opp til hver enkelt å prøve og tenke seg til hvordan det kjennes å slippe å vente mer og å endelig få lov til å være sammen når og slik vi selv vil.

Mombasa

Sommerferien er snart over, og selv om vi depper over at jeg snart må reise tilbake til Norge, gleder vi oss over at vi har hatt en deilig uke sammen i Mombasa. Nå er vi hjemme igjen i Nairobi, passe forkjølet og fulle av myggstikk, og jeg kan i alle fall si at jeg har blitt litt brunere, uten at det samme gjelder for Justus.

Min gode mann har derimot opplevd mangt som han ikke har opplevd før. Det er hans første tur til kysten, og han har for første gang badet i havet og vært ute med båt. Vi delte dagene våre mellom byen og stranden. Jeg har vært i Mombasa før, men jeg har likevel ikke fått med meg mer enn de typiske turistattraksjonene. Justus har helt andre ideer om hva som er interessant å se enn hva guidebøkene har, så det ble nye opplevelser for meg også. Vi trålet Mombasa på jakt etter broer og jernbaner, havner og eksportlager for te. Vi gikk og gikk, og til slutt gikk vi oss bort inne i irrgangene av små handlegater. Ikke for det, det var lett å komme på rett kjøl igjen. Det var bare å stille seg opp langs vegen og høre hva som ble ropt fra matatuene, det vil si de folkevognbussene som sørger for kollektivtrafikken. Så var det bare å sette kursen i den retningen det ble ropt ferry, ferry, ferry.

I går dro vi med båt ut til noen rev for se på sjøedderkopper, sjøagurker, sjøstjerner og kråkeboller. Vi seilte både til og fra i godvær, men så ble vi tatt av regnet da vi skulle sole oss og bade. Vi har stort sett hatt fint vær, men i går gikk det seg ikke til en gang. Jeg trosset meg likevel til en siste dukkert i det indiske hav, slik at jeg har noe å leve på når nettene blir lange og kulda setter inn.

Vi har bodd enkelt og spist her og der, og tro det eller ei, den samlede regningen på en ukes solferie overstiger ikke tre tusen kroner for oss to. Før jeg giftet meg med Justus, hadde jeg aldri i livet kommet i mål med det budsjettet, men nå er det utrolig hva som lar seg gjøre. Bare det å være sammen er et luksusgode i seg selv, og da blir romstandarden relativt underordnet. Den som tror at jeg har spist ugali og bønner denne uka tar helt feil. Jeg mener nå å ha samlet nye bevis for at den beste maten en kan få i Kenya er å finne på kysten. Her skorter det ikke på fersk sjømat, og heller ikke på nypresset juice. Justus ble temmelig skeptisk da han så at lunsjkokken vår gikk ned til sjøen og hentet saltvann til matlagingen, men resultatet kunne han ikke klage på.

Da gjenstår det bare å si hjertelig takk til dere som nok en gang har fulgt bloggen min. Nå håper vi inderlig at jeg slipper flere turer til Kenya på en stund, selv om det er et ferieparadis. Vi drømmer om en hvit jul sammen i Børsa. Det blir nok ikke mer blogging på en stund, men i rykk og napp blir det kanskje en og annen nyhet.