Den ene premieovernattingen min som jeg vant på julebasar, har nå kommet til nytte. Noen vil kanskje si at det å få lov til å ligge i telt ikke er stort til premie, men hvis jeg sier at teltet vårt hadde innlagt vannklossett og snakkende dusj, deilige senger og strøm, så burde skeptikerne skifte mening. Det var et flott sted, og selv om campen lå utenfor selve parken, lå løvene på lur bare et par hundre meter fra sengene våre.
Den snakkende dusjen fortjener et eget avsnitt, for dette var en førstegangserfaring. Da vi ankom campen, eller rettere sagt da vi ankom noen busker i nærheten av campen, ble vi mottatt av masaier som tilbød vaskekluter og eplejuice i velkjent lodge-stil. Vi ble vist vei til teltet vårt og fikk en grundig innføring i teltets fasiliteter. Skulle vi dusje, var det bare å rope på Jacob. Jo da, jeg ville gjerne dusje. Ikke noe problem. Jacob varmet vann og stamklatret opp bakre teltstang og fylte tanken. Nå er det klart! Skulle jeg virkelig kle av meg når det bare var tretti centimeter og en teltduk mellom meg og denne Jacob? Teltduken var heldigvis tjukk, så jeg skyndte meg inn i dusjen og trakk i snora, og nedover meg strømmet det deilig, varmt vann med så godt trykk at selv jeg som har tomtas mest fasjonable bad skulle ønske jeg kunne bruke Jacob til hverdags. Er du ferdig, eller vil du at jeg skal hente mer vann? Mer vann hadde vært fint!
Jeg har vært i Masai Mara en gang før, men likevel føltes det som å være på et helt nytt sted. Denne gangen var parken grønn og frodig i stedet for gul og tørr, og dessuten er parken så stor at vi for det meste kjørte på steder hvor vi ikke var forrige gang. Det å se det fantastisk nydelige landskapet var i seg selv turen verdt, så alle dyrene var nesten for bonus å regne.
Det er ikke til å komme forbi at turismen i Kenya har gått brått ned etter jul. På reisebyrået sa de at før var det vanlige at én løve hadde tjue biler rundt seg, men nå kunne vi forvente oss tjue løver rundt vår ene bil. Jeg trodde det vel bare sånn halvvegs, men nå gir jeg reisebyrået rett. Vi så mer enn tretti løver i løpet av helga, og høydepunktet var å få være alene med en flokk på seksten løver.
Av andre høydepunkt nevner jeg serval-katten, den har jeg ikke sett før, og hyeneflokken på elleve. Flodhestene var også i farta og underholdt oss med et uvanlig høyt aktivitetsnivå. En av flodhestene var ikke mer enn én dag gammel. Det var også artig å se hvordan løvene gjemte ungene sine inne i tette busker slik at de ble helt usynlige dersom man ikke allerede visste at de var der. Det er bare å bli grønn av misunnelse folkens, safaritur er en fantastisk opplevelse som ikke et eneste program på Animal Planet eller National Geographic kan måle seg med.
mandag 25. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
hmmm.... alene med 16 løver.
Huff høres jo rett og slett litt nifst ut. Kanskje løvene var litt redde for strenge Bodil ?
Som sagt, eia var vi der
Knut Ole
grønn av misunnelse :-)
En hjertelig takk til deg Knut Ole for at du trofast leser og kommenterer bloggen min. Takk også for tidligere invitasjon. Turen går til Trøndelag om en uke, så får vi se. Hils hele familien!
Bodil
Jeg også blir helt dårlig av å se bildene dine, Bodil! Skulle gjerne vært med dere ja! Jeg har ennå friskt i minne da vi var på lodge sammen og satt ute og hadde spørsmålsrunde. Skikkelig koselig! Savner deg masse! Håper du får en fin tur til Norge! Stor klem fra margrete
Artig å lese om Masai Mara turen din, spesielt det om mottakelsen i lodge-stil der blant buskene. Og spennende må det ha vært med løver like ved teltet. Ja, der skulle en ha vært og ikke her i det sure Bergensregnet. Ikke fritt for at jeg lengter litt etter sola og varmen i Afrika når det blåser og regner som verst.
Leit å høre at søsteren din har blitt syk. Pole sana! La oss be om at behandlingen hun får må hjelpe!. Og så blir det Norgestur på deg om ikke lenge. Håper du får fine dager sammen med familie og venner.
Mvh Arne
Legg inn en kommentar